.JPG)
Esekiel 36, 21-23 gir oss et perspektiv på Midtøsten - konflikten som svært sjelden blir løftet fram. Nemlig at Gud har en egen-interesse i at Israel blir samlet i sitt eget land. Det dreier seg om troverdigheten til Guds Navn. Gud vil gjennom det som skjer bekrefte sin suverenitet over landet Israel og over nasjonene.
Profeten beskriver det slik: Gud utvalgte Israel og ga dem betingelsesløse løfter om velsignelse og velstand i Landet han ledet dem inn i etter ørkenvandringen. Hvordan kan det da ha seg i lys av realiteten, at de mesteparten av sin eksistens har befunnet seg utenfor landet? Helt fra Nord-Riket Israel i 722 og Sør-Riket Juda i 605 til 586 ble bortført, har ikke Israels bodd trygt i Landet.
Når de ulike folkene dyrket sine guder, var det selvfølgelig for å få noe tilbake fra gudene: fred og trygghet eller suksess på slagmarken. Dette lovet også Gud Israel da han førte dem inn i løfteslandet. Her skulle de få bo i trygghet. Men det var en forutsetning: de måtte følge han lover og forskrifter. Det gjorde de ikke. Landet ble urent på grunn av folkets synder og Gud tillot at de ble tatt til fange og bortført.
Men da begynte ryktene å gå og både Israels og Israels Guds navn ble ødelagt blant nasjonene. Noe må være galt med dette folket? De er et ugudelig og udugelig folk! Det har vært antisemittismens forklaring.
Gud har sikkert forkastet sitt folk Israel og utvalgt et annet, nemlig kirken. Det har vært erstatningsteologiens forklaring. Noe må være galt med deres Gud? Han er død og ute av stand til å forsvare sitt eget folk! Det har vært ateismens forklaring.
Fra Israels perspektiv var fordrivelsen fra landet en trussel mot at landløftene ville oppfylles. Fra et guddommelig perspektiv førte fordrivelsen til at Guds hellige Navn ble vanhelliget blant folkene Israel var bortdrevet til.
Derfor sier Ezekiel: Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld. Før gjenopprettelsen av nasjonen Israel kan finne sted, må problemet med at Gud ble vanhelliget av dem løses: Folkeslagene skal kjenne at Jeg er Herren’, sier Herren Gud, ‘når Jeg blir helliget midt iblant dere for øynene på dem.
Og hvordan vil det skje? Svaret finner vi i Esekiel 36, 24: For jeg skal ta dere fra folkeslagene og samle dere fra alle landene, og jeg skal føre dere til deres eget land. Deres eget land! Det er Guds perspektiv på Israel i våre dager og i dager som ligger foran. Når Israel i vår tid har kommet tilbake til sitt land, har Gud en egeninteresse i det. Er det rart at det er så mye motstand?
Leif S. Jacobsen
