Jesus taler her om en spesiell stein. Det er ikke gråstein eller murstein som han omtaler. Nei, han taler om seg selv. Slik oppfattet i hvert fall apostelen Peter det. Han kunne stå fram i Jerusalem og si om Jesus: «Han er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein». Apg. 4:11. Og Peter kunne også skrive om Jesus: «Kom til ham, den levende stein». 1.Pet. 2:4. Menneskenes forhold til denne levende steinen, får avgjørende konsekvenser. Det gjelder for alle de tre store hovedgrupper i verden: Jøder, hedninger og Guds menighet. 1.Kor. 10:32. For jødene ble Jesus i hovedsak til fall ved hans første komme. Derfor sa han: «Den som faller på denne steinen skal knuses». Profeten Jesaja forutsa dette: «Han skal bli til en helligdom og til en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere. Og mange blant dem skal snuble, de skal falle og skamslå seg». Jes. 8:14-15.
Jesus fra Nasaret passet ikke inn i deres Messias-forestillinger. De tenkte ensidig på den seirende Messias og glemte den lidende Messias. Derfor ble Kristus korsfestet et anstøt for jøder. 1.Kor. 1:23. Og de lot seg i hovedsak villede av bygningsmennene dvs. folkets ledere. Følgen ble Jerusalems ødeleggelse og jødenes adspredelse blant alle folkeslag. Men Jesus vil ikke for alltid være en snublestein og anstøtsklippe for jødene. I Rom. 11:11 sier derfor Paulus: «Har de snublet for at de skulle falle? Langt derifra»! Det samme fikk gudfryktige Simeon i Jerusalem se. Da han hadde Jesubarnet i sine armer, profeterte han: «Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel». Luk. 2:34. Simeon fikk da se folkets reaksjoner både ved Jesu første og hans andre komme. Ved Jesu gjenkomst vil Israel motta Messias: «Og slik skal hele Israel bli frelst». Rom. 11:26.
En stein kan en ikke bare snuble ved, men også bli ødelagt av. Jesus sa derfor: «Den som steinen faller på, skal den smuldre til støv». Jesus tenkte åpenbart med disse ord på det som er omtalt i 2. kapittel hos profeten Daniel. Der er verdenshistorien nedskrevet på forhånd. Det var gjennom drømmesynet som Nebukadnesar fikk, og som Gudsmannen Daniel tydet. Synet var av en billedstøtte som var delt i fire hoveddeler. Tydningen gikk ut på at de fire hedenske verdensriker ville avløse hverandre og dominere over Israel. Jesus talte derfor om at «Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende». Luk. 21:24. I synet kom det tydelig fram hvordan hedningenes hegemoni skulle få sin ende: «Mens du sto og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem. Da knustes på èn gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden». Dan. 2:34-35.
Jesu gjenkomst til Oljeberget er her beskrevet. Kongers konge og herrers Herre kommer da for å opprette sitt rike synlig på jorden. Inn i dette riket lar så kong Jesus de gå inn, som har latt seg frelse av jøder og hedninger i trengselstiden. Men for dem som følger Antikrist og gjør motstand mot Kristus som kommer med himmelens skyer, blir det en knusende dom. De får høre: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild». Matt. 25:41. Dette forteller noe viktig om Jesus. Han har makt til både å frelse og ødelegge. Jak. 4:12. Jesus er altså den ødeleggende stein som knuser verdensrikene.
Men Jesus kalles også her for «hjørnestein». Da siterte han fra Salme 118. Siden skulle han synge fra denne salmen i den såkalte lovsangen sammen med disiplene. Matt. 26:30. Skulle et hus bygges i Israel, begynte en alltid med en hjørnestein. Den ble plassert i hjørnet av to vegger og bandt disse sammen. Hjørnesteinen var altså husets utgangspunkt. Den var husets grunnstein. Husets toppstein eller sluttstein ble også kalte for hjørnestein. Dette er i sannhet passende betegnelser på Jesus.
I vår tid bygger Gud et hus som kalles for menigheten. Den består av både frelste jøder og hedninger. Disse har det felles at de bygger livet på samme fundament. Fundamentet eller «hjørnesteinen er Kristus Jesus selv». Ef. 2:20. En trenger verken å snuble ved ham eller bli ødelagt av ham. En kan få bygge livet sitt på ham. Da er en trygg. For Jesus sa jo: «Hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell». Matt. 7:24-25. At det holder for den levende Guds menighet, vil den fullt ut få oppleve den dagen da Jesus henter den. Da er den helt ferdig. For da plasseres toppsteinen på den. Jesus er altså både menighetens begynner og fullender.
