Foto:
PickPik - Royalty Free Photo.

For Hans navns skyld

Når Gud griper inn for å virkeliggjøre sin plan for Israel - folket, landet og Jerusalem - så gjør han det for sitt navns skyld. Og på den måten åpenbarer han seg både for Israel og de andre nasjonene.

skrevet av
Martin Gellein
Lesetid:
minutter

Profeten Esekiels bok 36:22-25:

Derfor skal du si til israelittene: Så sier Herren Gud: Når jeg griper inn, israelitter, gjør jeg det ikke for deres skyld, men av hensyn til mitt hellige navn, som dere har vanæret blant de folkene dere kom til.
Hellig vil jeg gjøre mitt store navn som er vanæret blant folkene, ja, som dere vanæret blant dem. Folkeslagene skal sanne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere.
Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Og jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. For all urenhet som skyldes de mange avgudene, vil jeg rense dere.

I kulturen vår handler det meste om «meg og mitt». Vi forandrer Guds hellige ord til det ugjenkjennelige. Vi ser ut til å mene at Guds hensikt med universet er at «jeg» skal ha det behagelig og at «jeg» skal være lykkelig.

Men profeten Esekiel bekrefter ikke kulturens tendens til å erstatte «Gud» med «meg», «vi» «oss» - ikke når han profeterer om dom, og heller ikke når han profeterer om frelse og forløsning. Etter å ha sett inn i Guds herlighet (Esek 1), proklamerer profeten at all ære og tilbedelse tilkommer Gud alene. Og derfor forklarer Esekiel menneskets grunnsynd som det å vende fokuset fra Gud og sette oss selv i hans sted og på hans trone.

I Esekiels bok dømmer Gud Israel og nasjonene for deres mangel på respekt for Gud. Når Gud fører israelittene hjem fra folkeslagene og samler dem i landet sitt, for deretter å rense dem fra syndeskylden, så gjør han det ikke for å gjøre israelittene lykkelige, men for sitt hellige navns skyld.

Vår salighet fremmes, uten tvil, av å leve for å herliggjøre Guds navn og ære han med livene våre. Men la oss ikke lure oss selv til å tro at det er oss selv som er tilværelsens og frelseshistoriens midtpunkt.

Når rulleteksten kommer til syne på slutten av filmen, så vil bare ett navn dukke opp - ett eneste. Og den siste sangen som synges, vil være den som vil fortsette å lyde i evighet: Sangen som gir Gud ære og herliggjør hans navn alene.

* fritt oversatt og gjengitt fra One For Israel.

Evangeliet til Jødene – Profetordet til Menighetene
Støtt Ordet & Israel med en gave i dag!