Å tro på Jesus Kristus er å eie en overbevisning om ting som en ikke ser. Hebr. 11:1. Den som tror på Kristus, ser altså ikke Kristus. Men han har fått en lengsel etter å se ham som han er.
Dette opplevde tessalonikerne da de kom til troen: «Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud, og vente på hans Sønn fra himlene». 1.Tess. 1:9-10.
Denne lengselen skal bli oppfylt en dag, sier Paulus i 1. Tessalonikerbrev: «Herren selv skal komme ned fra himmelen». 1.Tess. 4:16.
Men hvordan vil det gå med de troende som dør før Herren kommer igjen, tenkte tessalonikerne? Paulus svarer: «De døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren». 1.Tess. 4:16-17.
Dette var trøstefull tale fra apostelen. Men når Paulus skriver 2. Tessalonikerbrev, forstår vi at menigheten i Tessalonika har vært utsatt for skremselsfull tale. Det ble nå forkynt at «Herrens dag alt er her». Grunnen til denne forkynnelsen, var nok de forfølgelser og trengsler som tessalonikerne akkurat da opplevde. 2.Tess. 2:4.
Disse trengsler må dere ikke koble sammen med den store trengsel, sier Paulus. Åp. 7:14. Den store trengsel er jo «hevnens dag fra vår Gud». Jes. 61:2. Og denne grufulle dag har jeg skrevet til dere, at dere skal slippe unna: «Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer». 1.Tess. 1:10.
Når det da ble sagt at Herrens dag alt var kommet, ville jo det innebære at bortrykkelsen hadde funnet sted, uten at de troende i Tessalonika var blitt med. Men det var utenkelig. Alle sanne kristne vil nemlig få del i bortrykkelsen.
Jesu Kristi dag
Paulus sier i 1.Kor. 15:23: «Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme». Da er Guds verk i de troende fullendt.
Apostelen sier: «Han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag». Fil. 1:6. Først da har den troende nådd fullkommenheten. Derfor tales det om å «være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag». 1.Kor. 1:8.
Alle som på den dagen er forvandlet til likhet med Jesus, vil samles. Det blir altså en gjenforeningens dag. Men det blir først og fremst «vår samling med ham». Det betyr at vi er berget for evig. Da står vi aldri mer i fare for å komme bort fra Kristus.
Jesu Kristi dag er altså en dag som Guds barn kan se fram til med glede. Men samtidig bør vi eie en hellig frykt for den dagen. For den dagen «åpenbares med ild». 1.Kor. 3:13. Det blir en ildprøve for de kristne på Jesu Kristi dag. Da skal deres kristenliv på jorden, bli bedømt av den rettferdige dommer. Både ros og ris vil da dommeren Kristus komme med.
I denne sammenheng er Peters oppfordring aktuell: «Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt». 2.Pet. 3:11. Bare på den måten kan det bli mye ros på Kristi dag, og mye ære til ham som har frelst oss.
Budskapet om Jesu Kristi dag fører altså ikke til svermerisk verdensflukt, hvis det blir rett forstått. Jesu Kristi dag er bare omtalt i NT. Den dagen er knyttet til hemmeligheten om menighetens bortrykkelse.
Herrens dag
Herrens dag er derimot omtalt både i GT og NT. Den dagen må ikke betraktes som en vanlig dag. Esekiel sier: «Herrens dag. En dag med skyer, en dommens tid for folkene skal den være». Esek. 30:3.
Siden Herrens dag hadde en slik karakter, var det ikke rart at tessalonikerne var skremt når de hørte at denne dagen alt var kommet. Profeten Amos sier jo: «Ve dem som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys». Amos 5:18.
Det skal sannelig jordboerne få erfare når Herrens dag kommer, som en tyv om natten. 1.Tess. 5:2-3. Det vil resultere i at folk roper til fjellene: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående»? Åp. 6:16-17.
Disse veldige domskatastrofer som kommer på Herrens dag, er Guds rettferdige dom over en domsmoden jord. Det kan ikke lenger fortsette med krig og urettferdighet på jorden. Gud må gripe inn og «ødelegge dem som ødelegger jorden». Åp. 11:18. Bare da kan det bli en maktovertagelse som bringer fred og rettferdighet til jorden. Kristus er denne maktovertager.
Men også menigheten vil ha del i maktovertagelsen: «Den dag når han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror». 2.Tess. 1:10.
