Under sitt jordeliv var Jesus flere ganger på Oljeberget. Her forteller Markus at Jesus satt på Oljeberget. Denne stillingen inntok gjerne Jesus når han skulle undervise. I dette kapittel kommer han med undervisning om kommende begivenheter. Både om det som skulle skje med templets og Jerusalems ødeleggelse, og om Jesu gjenkomst og tidsalderens ende.
Fire av disiplene fikk denne undervisningen. Det var brødrene Peter og Andreas og brødrene Jakob og Johannes. Disse utgjorde Jesu første disipler. Disse var det som fikk spesiell innføring i de siste ting. Vitebegjærlige som mennesker flest, spurte de Mesteren: «Når skal dette skje? Og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes»?
Jesus besvarer deres spørsmål, men først av alt understreker han noe som er viktigere: «Se til at ikke noen fører dere vill!» For Jesus er altså brennende hjerter viktigere enn kloke hoder. Like etter denne endetidstalen holdt Jesus sin avskjedstale til elleve av disiplene.
Johannes noterte seg spesielt hva som ble sagt i denne talen. Jesus sa der blant annet: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg». Joh. 14:6. Disse som hørte dette første gang, hadde kommet inn på denne veien. De hadde opplevd frelsens under ved å tro på Jesus. Og han kalles jo under. Men han kalles også for rådgiver. Jes. 9:6.
Det er nettopp som rådgiver Jesus sier: «Se til at ikke noen fører dere vill»! Tar en ikke Jesu råd ad notam, havner en lett i den tilstand Peter beskriver: «De har forlatt den rette vei, og er fart vill». 2.Pet. 2:15. Det siste vi hører om Andreas i Skriften, var at han var i bønn på øvresalen. Jakob får vi greie på dør som den første martyr blant apostlene. Men Peter og Johannes levde i flere år etter talen på Oljeberget. Disse to mottok ikke bare råd fra Jesus, men også den videre rådgivning han hadde lovt: Den Hellige Ånd skal «veilede dere til hele sannheten». Joh. 16:13.
Inspirert av Guds Ånd er det Peter opplyser om villfarelsens grøfter spesielt i sitt andre brev. Dette er ikke ubetydelig for en kristen. Apostelen sier jo: «Det sto også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse». 2.Pet. 2:1.
De falske lærere er altså smarte. Tusenkunstneren Satan er det som står bak dem, og lærer dem opp i villfarelsens listige knep. Ef. 4:14. Det kan høres fint ut det de kommer med. Men det er et blodløst evangelium, understreker Peter. Der forkynnelsen blir blodløs, blir livsførselen åndløs. Peter gir følgende treffende karakteristikk av dem: «De er vannløse brønner». 2.Pet. 2:17. Uten Guds Ånd har ikke mennesket noe i seg som kan sette de syndige lyster på plass.
Disse vranglærere farer derfor fram etter sine egne lyster. 2.Pet. 3:3. Under dekke av en falsk frihetsforkynnelse gjør de dette: «De lover dem frihet, de som selv er forfallets treller». 2.Pet. 2:19. Denne friheten for kjødet gir seg utslag i skrytende tomme ord, skamløshet og griskhet. 2.Pet. 2:18.3. Ubefestede sjeler lar seg lett rive med av slik falsk frihet. 2.Pet. 2:14.
En kristen trenger derfor å bli rotfestet og grunnfestet i Kristus: «Vær derfor desto mer ivrige, brødre, etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast! For når det gjør dette, skal dere aldri noen gang snuble». 2.Pet. 1:10.
Johannes taler også om villfarelsens grøfter. Ikke for at vi kristne skal gå med ond mistanke til våre medmennesker, men for å skjerpe våre åndelige sanser. Johannes understreker at det er forskjell på Guds rike og verden. Prøver en å viske ut dette skillet, åpner en for villfarelsens ånd. 1.Joh. 4:6. Drevet av sannhetens Ånd skriver derfor Johannes: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham». 1.Joh. 2:15.
En annen livsførsel preger derfor de som er i Guds rike, enn de som er i verden. Men det er først og fremst spørsmålet om Jesu person som opptar Johannes. I hans samtid og i vår tid er det de som skiller på Jesus og på Kristus. Det ble sagt at Jesus først ble Kristus i dåpen, og at han opphørte å være Kristus da han døde på korset. Det er bare ikke tilfelle sier Johannes: «Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus – ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet». 1.Joh. 5:6.
Jesus Kristus var det som ble døpt i Jordan og korsfestet på Golgata. Ja, Jesus Kristus var det som ble født i Betlehem: «Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud». 1.Joh. 4:2.
Dette er ikke flisespikkeri, men helt avgjørende spørsmål. Bare denne Jesus er det som gir oss del i Guds evangelium og i Guds Ånd. La oss fortsatt forkynne denne Jesus, så menigheten kan stå som sannhetens støtte og grunnvoll i verden. 1.Tim. 3:15.
