Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Guds land - løftets land

Israels folk har fått mange løfter fra Gud. Paulus som selv var israelitt, kunne slå fast om israelittene: «Dem tilhører løftene». Rom. 9:4. Dette gjelder ikke minst landløftet som Israels patriarker Abraham, Isak og Jakob fikk av Herren. 1.Mos. 12:7. 26:3-5. 28:13-15. Om Abraham kan det hete i Hebr. 11:9: «Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte». Men løftets land var ikke bare noe som gjaldt for førstegrøden av Israel. Løftets land gjelder for Israel til alle tider. 1.Mos. 13:15.

Av Charles Hansen, Jan 2018

På forhånd fikk derfor Abraham løfte om hva som skulle skje med hans folk senere: «I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit». 1.Mos. 15:16. Det samme fikk Moses løfte om ved den brennende tornebusk: «Nå er jeg steget ned for å befri dem fra egypternes hånd. Jeg skal føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning». 2.Mos. 3:8. Det er tydelig at Israel trodde på dette løftesordet. For da utgangen av Egypt var et faktum, brøt denne lovsangen ut: «Du vil føre dem inn og plante dem på det berget som er din arv, Herre, det stedet du har skapt til bolig for deg». 2.Mos. 15:17. Israels Gud var med sitt folk både under ørkenvandringen og ved inntagelsen av løftets land. Følgende konklusjon blir dermed trukket i Josv. 21:45: «Ikke ett ord slo feil av alle de gode ordene Herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt alt sammen».

Men det folket som inntok Kana`an, ble siden adspredt derfra. Det gjaldt de ti nordlige stammer i 722 f.Kr. De ble ført bort til Assyria. Jes. 8:5-8. Men det ble gitt løfte til Nordriket at det ikke alltid ville bli slik: «Du mitt folk som bor i Sion, frykt ikke for Assur, når han slår deg med kjeppen og løfter sin stav over deg, slik som du gjorde i Egypt! Bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender seg til å ødelegge dem». Jes. 10:24-25. De to sørlige stammer ble bortført til Babylon i henholdsvis 605, 597 og 586 f.Kr. Jer. 27:6-11. Men det ble gitt løfte til Sørriket om en tilbakekomst til løftets land: «For så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, vil jeg se til dere og oppfylle for dere mitt gode ord, at jeg vil føre dere tilbake til dette stedet». Jer. 29:10.

Alle Israels tolv stammer ble adspredt blant alle folkeslag i 135 e.Kr. Luk. 21: 20-24. Bare omtrent femten tusen jøder ble da igjen i løftets land. Men igjen lød det løfte om en tilbakekomst: «På den tiden skal Herren enda en gang rekke ut sin hånd for å vinne tilbake resten av sitt folk, de som blir berget fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øyer. Han skal løfte et banner for folkene, han skal samle de fordrevne av Israel og sanke de spredte av Juda fra jordens fire hjørner». Jes. 11:11-12. Viktige milepæler har skjedd i historien for å realisere dette løftet. Vi kan nevne sionistkongressen i Basel i 1897, Balfour-erklæringen i 1917 og opprettelsen av staten Israel i 1948. Historiens Gud er det som har handlet. Dan. 2:20-21. Statsmenn har foreslått Uganda, Madagaskar og Alaska som egnet land for det jødiske folk. Men det er isteden Guds løftesord som blir virkeliggjort: «Se, jeg åpner deres graver, og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land». Esek. 37:12. Dette er et klart vitnesbyrd om at Israels Gud er til å stole på: «Skulle han si noe og ikke gjøre det? Skulle han tale og ikke sette det i verk»? 4.Mos. 23:19.

Tolvstammefolket samles derfor i disse dager fra en verdensvid adspredelse. Herren sier: «Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit – og til Syden: Hold dem ikke tilbake»! Jes. 43:5-6. Ved denne tilbakekomst kommer de fra alle verdens hjørner til løftets land for aldri mer å bli rykket opp derfra. Amos 9:11-15. De fleste jøder som til nå har foretatt aliyah dvs. oppstigning til løftets land, har vært vantro jøder. I samsvar med profetordet er det «et folk som er blindt» som er blitt ført fram. Jes. 43:8. Når Israels samling er ved sin avslutningsfase, vil de vantro jøder skilles ut og ikke komme til Israels land. Esek. 20:32-38. Da er det bare de troende jøder som vender hjem, i følge 5.Mos. 30:2-3: «Når du av hele ditt hjerte og hele din sjel omvender deg til Herren din Gud og hører på hans røst i alt som jeg byr deg i dag, både du og dine barn, da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne seg over deg». Så blir det altså troende jøder som blir værende i løftets land: «De rettferdige skal arve landet og få bo i det for evig». Salm. 37:29.