GUDS ORD - ÅPENBARINGEN I NT

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Guds ord - Åpenbaringen I NT

Av Charles Hansen

 
Charles Hansen (t.h) sammen med Gunnstein Nes

Den bibelske åpenbaring avslutter med Åpenbaringsboka. Den kalles gjerne for Johannes’ åpenbaring, siden den beskriver de syner som apostelen Johannes fikk på øya Patmos. Åp. 1:1. 22:8. Dit var Johannes blitt landsforvist p.g.a. sitt frimodige vitnesbyrd om Jesus Kristus. Åp. 1:9. 

Ifølge kirkefader Ireneus skjedde dette ved avslutningen av keiser Domitians regjeringstid, dvs. på midten av 90-tallet e.Kr. Johannes’ åpenbaring hører hjemme blant den apokalyptiske litteratur og har fellestrekk med avsnitt hos profetene Esekiel og Daniel. Det apokalyptiske preget i skriftet går fram av syner og symboler som i hovedsak angår fremtiden, og som blir formidlet av engler. Åp. 12:3. 17:1. 1:1. 21:9.

Apostelen Johannes omtaler selv boka som «Jesu Kristi åpenbaring». Åp. 1:1. Han gir nemlig et mektig portrett av den om herliggjorte Kristus, som han møtte på Patmos. Åp. 1:17. Om denne Jesus sier apostelen at han er den «som er er og som var og som kommer». Åp. 1:4. Men han er også «løven av Juda stamme» og «Lammet som er slaktet». Åp. 5:5. 13:8. Denne Jesus er det som får det avgjørende ordet i historien. Det lyder i Åp. 22:13: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden».

Mens 1. Mosebok taler om begynnelsen, så taler Johannes’ åpenbaring om fullendelsen. Sjutallet er i Guds ord knyttet til fullendelsen. 1.Mos. 2:2. Sjutallet møter vi derfor en rekke ganger i denne boka. Vi hører om sju gullysestaker, sju stjerner, sju segl, sju basuner, sju tordener, sju engler, sju vredesskåler og sju fjell.

Jesu gjenkomst er en forutsetning for at fullendelsen kan komme. Bokas nøkkelord blir dermed Åp. 22:12 : «Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er». Når det er gjennomgangstemaet, skjønner vi at apostelen kan omtale skriftet som «denne profetiske bok». Åp. 22:19. En tydelig disposisjon av boka finner vi i Åp. 1:19: «Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette». Det Johannes så er omtalt i kap. 1, det som nå er er omtalt i kap. 2 og 3, og det som kommer etter dette, er omtalt i kap. 4 -22.

Om mye av stoffet er fremtidig, så springer det likevel ut i fra forhold i samtiden. Åp. 13:18. 17:18. Boka er jo adressert til sju menigheter i den romerske provinsen Asia. Disse menigheter var i Efesus, Smyrna, Pergamum, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. Åp. 1:11. Felles for dem var at de lå langs den såkalte Postveien. Dit skulle sju ulike brev sendes med sendebud, som så skulle bli lest opp i menighetene. Åp. 1:3. Felles for menighetene var at de hadde del «i trengselen og riket og tålmodet i Jesus». Åp. 1:9. Harde forfølgelser opplevde de kristne, som ikke ville delta i keiserdyrkelsen som fant sted i de dager. Åp. 2:9. 3:10.

I slike prøvsomme tider var det en trøst for de sju menigheter å lese om de himmelske scener som beskrives i kap. 4 og 5. Johannes sier: «Deretter så jeg – og se en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette». Åp. 4:1. Her ser apostelen det bli oppfylt, som ble lovt menigheten i Filadelfia: «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør». Åp. 3:8. Og dessuten: «Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg bevare deg fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden». Åp. 3:10. Før endetidens trengsel bryter løs, vil den seirende menighet med representanter fra alle folk bli hentet hjem dit den hører hjemme. Åp. 5:19. 2.Tess. 1:6-7. Dette samsvarer med hva Jesus lovte: «Våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen». Luk. 21:36. Dette er hentefasen ved Jesu gjenkomst. Joh. 14:2-3.

Men Jesu gjenkomst er ikke bare en dags hendelse, men faktisk en epoke med flere hendelser. Jesus sa jo: «Som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være». Matt. 24:37. Derfor hører vi om nærværfasen av Jesu gjenkomst i Åp. 14:14: «Og jeg så – og se: En hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn. På sitt hode hadde han en krone av gull, og i sin hånd en skarp sigd». En dommens tid vil da gå over jorden i løpet av en sjuårsperiode. Esek. 30:3. Dan. 9:27. Dette nærvær av Guds vrede vil jordboerne merke tydelig. Åp. 6:15-17. Salm. 2:5. De siste tre og et halvt år vil bli mest prøvsomme. Åp. 11:3. 13:4-7. Den perioden blir kalt for «den store trengsel». Åp. 7:14. Da vil Israel være hardt presset av Satan, Antikrist og den falske profet. Åp. 12:1-2. 16:13-14. En rest av Israel som tar sin tilflukt til Herren, vil imidlertid finne et skjulested disse tre og et halvt år. Åp. 12:6.14. Sef. 2:3.

Denne Israels rest vil ønske Kristus velkommen ved åpenbaringsfasen av Jesu gjenkomst. Åp. 19:11-16. Matt. 23:37. I den forbindelse ser apostelen himmelen åpnet over jorden. Det er fordi Kristus kommer for å opprette Guds rike på jorden fra pol til pol. Åp. 20:6. Hvem som skal arve dette riket, vil avgjøres ved en domsakt både i ørkenen og i Josafats dal. Åp. 20:4. Esek. 20:35-38. Joel 3:17-19. Fredsfyrsten og de herliggjorte hellige vil så herske på jorden i tusen år. Åp. 20:1-6. Vi skjønner av dette Johannes’ ord i Åp. 1:10: «Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag». Apostelen fikk i syner se hva Herrens dag innebærer. Herrens vredes dag beskriver apostelen i Åp. 6:1-18:24. Sef. 2:3. Herrens veldes dag beskriver han i Åp. 19:1-21. Salm. 110:3. Og Herrens dag, den store og herlige beskriver han i Åp. 20:1-6. Apg. 2:20.

Tusenårsriket begynner med livets oppstandelse og avsluttes med dommens oppstandelse. Åp. 20:5-6. Den sistnevnte oppstandelse er knyttet til dommen ved den store, hvite trone. Åp. 20:13. Ved denne domsakt avgjøres det hvem som går fortapt. Åp. 20:15. De frelste derimot vil oppleve en fullendelse der alt blir nytt. Åp. 21:1-5. Da er Guds dag kommet, og Gud er blitt alt i alle. 2.Pet. 3:12-13. 1.Kor. 15:28. Johannes’ åpenbaring gir en troverdig fremstilling av fremtiden. Åp. 22:6. Boka er skrevet både til trøst og advarsel. Åp. 22:18-19.