Guds ord - Profetene i GT

Evangeliet til jødene
Profetordet til menighetene

Guds ord - Profetene i GT

Av Charles Hansen 2015

  Den oppstandne Jesus ved graven

Den hebraiske bibel som var Jesu bibel, var tredelt. Det går fram av 
Jesu ord til Emmausvandrerne:Han begynte fra Moses og fra alle 
profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om 
ham". Luk. 24:27.

Med uttrykket "profetene" mente Jesus skriftprofetene, 
som har skrevet ned de profetiske skrifter i GT. Av dem var det mange i 
Israel, som det går fram av Hebr. 1:1: "Etter at Gud i fordums tid mange 
ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene". For 
jødene var de profetiske skrifter todelt: De tidligere profeter, Nevi'im 
Rishonim, og de senere profeter, Nevi'im Acharonim.

Til de tidligere profeter ble disse regnet: Josva, Dommerne, 
Samuelsbøkene og Kongebøkene. Samuelsbøkene ble regnet som èn bok. 
Likeså ble Kongebøkene regnet som èn bok. Fire bøker utgjorde altså de 
tidligere profeter. De var typiske historiske bøker. Men siden de 
inneholdt mange profetfortellinger, ble de regnet blant de profetiske 
skrifter. Dessuten hevdet de jødiske skriftlærde at disse skrifter var 
skrevet av profeter. Josv. 24:26. 

Samuel skulle ha skrevet Dommerboka og Jeremia Kongebøkene. Til de
senere profeter ble disse fire skrifter regnet: Jesaja, Jeremia og Esekiel foruten 
Tolvprofetboka, som besto av: Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum,
Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarja og Malaki. Vi merker oss at Daniel ikke blir 
regnet med blant de 

senere profeter av de jødiske skriftlærde. Grunnen må være bokas særpreg.

Profetene var kalt av Gud selv for sin oppgave. Amos kunne si: "Herren 
tok meg fra buskapen, og Herren sa til meg: Gå og vær profet for mitt 
folk Israel"! Amos 7:15. Med profetoppgaven fulgte en spesiell 
utrustning. Typisk er hva som sies i 1.Sam. 9:9: "I gammel tid sa folk i 
Israel når de gikk avsted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til 
seeren! For den som nå kalles profet, kaltes i gammel tid seer". Siden 
profeten slik representerte Gud, ble han kalt en "Guds mann". 1.Sam. 
2:27. 9:6. Når han profeterte, sa han fram hva Gud ville ha fram. 1.Kor. 
14:3. I profetutsagnene var det derfor vanlig at det lød: "Så sier 
Herren". Esek. 3:11. De sanne profeter i Israel bar altså ikke fram sine 
egne ord, men Guds ord. Apostelen Peter kan slå fast: "Dere vet først og 
fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. 
For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de 
hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd". 2.Pet. 1:20-21. 
Profetene var sterkt grepet av Gud når de bar fram de profetiske 
budskap. Det nevnes derfor at "Herrens hånd" kom over dem. Esek. 1:3. 
3:14. Profetene kunne også til tider illustrere budskapet med 
symbolhandlinger. Jes. 20:2-4. Jer. 16:1-4. Profetien kunne være 
tilbakeskuende og gjelde fortiden. 1.Mos. 1:1-31. Profetien kunne være 
samtidsprofeti og gjelde nåtiden. Jer. 2:13. Og profetien kunne være 
forutsigende og gjelde fremtiden. Jer. 29:10-11.

I Josvas bok hører vi om hvordan løfteslandet Kana`an ble inntatt av 
Israels folk under Josvas ledelse. Nøkkelordet i boka er inntok. Josv. 
6:20. I Dommerboka hører vi om frafall fra Herren og frafallets 
konsekvenser, men også om hvordan Herren frelste ved dommere. Bokas 
nøkkelord er frelser. Dom. 3:9.15. Samuelsbøkene beretter om 
kongedømmets innføring i Israel og dets karakter. Likeså om de to første 
kongene Saul og David. Bøkenes nøkkelord er: Herren, hærskarenes Gud. 
1.Sam. 1:11. 2.Sam. 5:10. Kongebøkene beretter om kongedømmets videre 
utvikling i Israel fra Salomo av, om rikets deling og om bortføringen av 
de ti stammer og senere de to stammer. Bøkenes nøkkeord er: Herren 
styrte det slik. 1.Kong. 12:15.

I de senere profetene Jesaja, Jeremia, Esekiel og Tolvprofetboka lyder 
det advarsler til Israel og dessuten etiske råd. I Jesaja er 
nøkkelordet frelse. Jes. 52:10. I Jeremia er nøkkelordene: Vend tilbake. 
Jer. 3:14.22. I Esekiel er nøkkelordene Herrens herlighet. Esek. 1:28. 
Hoseas nøkkelord er mann og kone. Hos. 2:2. Joels nøkkelord er: Jeg vil 
utgyte min Ånd. Joel 3:1. Amos' nøkkelord er: Jeg vil sende ild. Amos 
1:4. Obadjas nøkkelord er: Som du har gjort, skal det gjøres med deg. 
Obad. v.15. Jonas nøkkelord er angre. Jon. 4:2. Mikas nøkkelord er: Hva 
som er godt. Mika 6:8. Nahums nøkkelord er: En nidkjær og hevnende Gud. 
Nah. 1:2. Habakkuks nøkkelord er: Hvorfor og hvor lenge. Hab. 1:2-3. 
Sefanjas nøkkelord er Herrens dag. Sef. 1:7. Haggais nøkkelord er: Legg 
merke til. Hagg. 1:5.7. Sakarjas nøkkelord er: Ved min Ånd, sier Herren. 
Sak. 4:6. Malakis nøkkelord er: Men dere sier. Mal. 1:6-7.

Kristus er mye omtalt i det som kalles profetene i GT. I Josvas bok 
kalles han for "høvdingen over Herrens hær". Josv. 5:14. I Dommerboka 
kalles han for "Herrens engel". Dom. 2:1. Jesaja omtaler både den 
lidende og den herskende Messias. Jes. 53:5-8. 11:4. Disse to sider ved 
Kristi gjerning skapte frustrasjon hos profetene. "De gransket hvilken 
eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han 
forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter". 1.Pet. 1:11. 
Men Kristi lidelser og hans herlighet forklarer for oss at det var 
nødvendig med Kristi første og andre komme. Sak. 8:3. Kristi fødested 
Betlehem er omtalt av profeten Mika. Mika 5:1. Kristi virkeområde er 
omtalt av profeten Jesaja. Jes. 9:1-2. Kristi gjerning har ikke vært 
forgjeves. Apostelen Peter sier: "Ham gir alle profetene det vitnesbyrd 
at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn". 
Apg. 10:43. Ved Kristi gjenkomst vil Herrens dag komme og sette 
sluttstrek for denne tidsalder. Jes. 2:10-22. Som følge av dette vil den 
kommende tidsalder bryte inn, der både Israel og skaperverket er 
gjenreist. Sak. 14:1-9. Skriftprofetenes ord i GT er både sanne og 
troverdige. Vi kan si med apostelen Paulus: "Jeg tror alt det som er 
skrevet i loven og i profetene". Apg. 24:14.