gratis gratis funn
Bli med på Ordet og Israeltur høsten 2010, last ned program KLIKK HER !


har som forutsetning for sitt
arbeide Jesu ord:
Skriften kan ikke settes
ut av kraft Joh 10:35




Gud og Allah



Av Thor Evje 2008.09.25

Om Guds navn i Bibelen og Koranen

For ikke mange år siden var kristentroen nokså enerådende i vårt land. Nå har vi et religiøst mangfold hvor særlig muslimene er svært synlige. I Oslo finnes en rekke moskeer, og over hele verden bøyer folk seg for Allah i bønn.



Gennesaretsjøen

Er Gud og Allah samme person?

Muslimer tilber Allah, men det er ikke uvanlig å høre at Allah oversettes med «Gud». Det innebærer at Allah bare er et annet navn på den Gud vi tilber som kristne. Men dreier Bibelens Gud og Koranens Allah seg om samme person?

Den som mener noe annet, får problemer. I arabiske bibeloversettelser brukes Allah der den greske grunnteksten i Den nye testamente bruker theos/ho theos, gud/Gud, og den hebraiske grunnteksten til Det gamle testamente tilsvarende bruker elohim/haelohim 1.
Da Bibelen i førislamsk tid ble oversatt til arabisk, ble ordet «Allah» brukt for «Gud». På oppslagsordet Allah i Gyldendals store konversasjonsleksikon står det også: Alla`h. arab. oppr. al-ila`h «guden». Allerede før Muhammed var A. blitt en slags overgud. Det var bl.a. han som hadde skapt alle ting…
Derfor kunne Allah den gang brukes til oversettelse av ordet «Gud». Men ifølge islam har ikke Allah noen sønn. Da blir det vanskelig å sette likhetstegn mellom islams Allah og den Gud vi kjenner fra Det nye testamentet.


Mange arabiske avguder

Mange arabere var kristne før Muhammeds tid, men mange var også polyteister. De dyrket måneguden, solguden, som var månegudens hustru, stjernene som var deres døtre, (naturguder) og mer enn 300 andre guder. Helligdommen i Mekka, Kaba 2, med den svarte steinen, var senter for gudsdyrkelsen og et religiøst valfartssted.


Allah og Kaba var kjent

Muhammed knyttet sine åpenbaringer til én av de arabiske guder, Allah, og forkastet de øvrige (av)gudene. Videre fikk den gamle helligdommen, Kaba, også en plass i islam. Måneguden, Hubal, ble tidligere dyrket der som hovedgud sammen med de øvrige gudene3. Da er det kanskje ikke så underlig at vi finner en månesigd på toppen av minareten i enhver moske?
Månen har stor betydning i islam. Deres måneår styrer de religiøse fester som forskyves med noen dager hvert år.
Jødiske og kristne religiøse fester er også avhengig av månens gang, men verken jøder eller kristne kan knyttes til månedyrkelse, se 1 Mos 1:14–18.

Ved overgangen til islam overtok Allah månegudens plass i Kaba, og Kaba var jo kjent fra før for de arabiske poyteister. Det nye var at Muhammed understreket at det bare er én gud. Islams trosbekjennelse lyder slik bokstavert med latinske bokstaver: «Ashhad la illah illa allahu wa muhammadun rasulu allahi.» På norsk: «Jeg bevitner (at det finnes) ingen guddom utenom Allah og Muhammed (er) Allahs sendebud.» Tidligere var det ikke mange monoteister utenom jøder og kristne.


Guds navn

Jøder og kristne tror på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Ifølge Den hebraiske bibel åpenbarte han sitt navn for Moses, 2 Mos 3:13–15. I grunnteksten skrives Guds navn med de fire konsonantene JHVH og betyr «Han Er». Men for lenge siden sluttet jøder å uttale navnet når de leser Skriften. Istedenfor leser de vanligvis (Adonai) som betyr «Herren».

Da den hebraiske grunnteksten ca år 200 f.Kr. ble oversatt til gresk i den oversettelsen som kalles Septuaginta, ble denne lesemåten brukt. Heller ikke i de nytestamentlige skrifter finnes Guds navn. Som i Septuaginta brukes det greske ordet kyrios/ho kyrios som betyr Herre/Herren.

Bibeloversettelser til nye språk fortsetter denne tradisjonen. Vi finner ikke Guds navn i vanlige oversettelser. Grunnteksten fravikes og Septuagintas lesemåte brukes. istedenfor gudsnavnet JHVH brukes vanligvis «Herren». Men det er jo ikke Guds navn!


Vanskelig å oversette Bibelen

Det er alltid vanskelig å oversette Bibelen til et annet språk. Vi må bruke ord som ikke alltid har samme meningsinnhold som grunnteksten. Målet er likevel å få en oversettelse som mest mulig samsvarer med Bibelens grunntekst.


Tror vi på Muhammed?

Ifølge islam er Allah navnet på den eneste Gud, den Gud som Abraham og hans slekt dyrket. Spørsmålet dreier seg altså om vi tror på Muhammeds åpenbaringer og lære. Kan vi som kristne anerkjenne islams guddom, Allah, som identisk med Bibelens Gud?


Ikke samme Gud

Selv om arabiske bibeloversettelser bruker Allah der det i grunntekstene står «gud/Gud», mener jeg at det blir helt galt å sette likhetstegn mellom Bibelens Gud og Koranens Allah. Det er flere grunner til det:

1. Allah er i islam definert helt forskjellig fra Bibelens Gud. Allah har ingen sønn, mens Det nye testamente omtaler Jesus som Guds sønn i enestående forstand.
2. Allah fungerer som egennavn på samme måte som JHVH. En oversettelse fra hebraisk til arabisk skulle, om dette ble tatt til følge, medføre at gudsnavnet Allah ble brukt der Den hebraiske bibel bruker gudsnavnet JHVH. Men det er ikke saksvarende siden Allah sannsyligvis opprinnelig betydde «guden» og JHVH betyr «Han Er». Derfor brukes ikke Allah istedenfor gudsnavnet JHVH.
3. Arabiske bibeloversettelser bruker Allah der Den hebraiske bibel og Det nye testamente bruker «gud/Gud». Men skulle oversettelsen vært saksvarende i dag, burde det mer nøytrale gudsbegrepet «illah/al illah» (gud/Gud) heller brukes.
4. Hvor problematisk det kan være å oversette Bibelen til arabisk når «Allah» brukes som oversettelse av ordet «gud/Gud», ser vi bl.a. i Johannes 1:1–2. Nedenfor gjengir jeg teksten på norsk, gresk, moderne hebraisk (ivrit) og arabisk bokstavert med latinske bokstaver:

Vers 1ab: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud,
(gresk) En arkje en ho logos kai ho logos en pros ton theon
(ivrit) Bereshit haja Hadavar vHadavar haja etzel Haelohim
(arabisk) fi al-bida’ kana al-kalima, wa al-kalima kan lada allahu,

Vers 1c: og Ordet var gud.
(gresk) kai theos en ho logos
(ivrit) velohim haja Hadavar.
(arabisk) kan al-kalima allahu.

Vers 2: Han var i begynnelsen hos Gud.
(gresk) Hutos en en arkje pros ton theon.
(ivrit) Ho haja bereshit etzel Haelohim.
(arabisk) hadha kan fi al-bida’ ’inda allahu.


Den arabisken teksten sier altså:

Vers 1: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Allah, Ordet var Allah.

Vers 2: Han var i begynnelsen hos Allah.
Vi ser at Allah brukes der den greske grunnteksten bruker gud/Gud. Siden Joh 1:14–16 forteller oss at Ordet er Jesus Kristus og at han (Ordet) er Guds enbårne Sønn, innebærer den arabiske oversettelsen for det første at Jesus Kristus er Allah, og for det andre at Jesus Kristus i begynnelsen var hos Allah. Dette er god kristen teolog. Men islams trosbekjennelse sier jo at det ikke er noen annen guddom enn Allah, og Allah har ingen sønn! Hvordan kan da Ordet (Jesus Kristus, Guds Sønn) være Allah og samtidig Allahs sønn som i begynnelsen var hos Allah? Holder vi oss til islams definisjon av Allah, blir dette selvmotsigende, og vår Gud og Allah er ikke samme guddom.


Oppsummering:

Bibelens gudsnavn, JHVH, og islams gudsnavn, Allah, har helt forskjellige betydninger og kan ikke sammenstilles.

Etter Muhammeds tid blir det også feil å bruke Allah der den greske grunnteksten bruker ϑεος/ο ϑεος (theos/ho theos), gud/Gud, og den hebraiske grunnteksten tilsvarende bruker elohim/haelohim. Ovenfor har jeg vist at den arabiske oversettelsen blir selvmotsigende.

Vi ser også at Allah fungerer som et egennavn, mens det nevnte greske og hebraiske gudsbegrep i Bibelen fungerer både som navn og fellesbetegnelse.

Når Allah brukes som oversettelse av det bibelske gudsbegrepet, gir det i dag rom for en sammenblanding av begrep som ikke går sammen. For ikke å skape religionssamrøre mener jeg rent prinsippielt at det må skilles mellom Allah og theos/ho theos, elohim/haelohim. Allah er siden Muhammeds tid islams guddom, og er helt forskjellig fra Bibelens Gud, JHVH («Han Er»), som er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud og Jesu Kristi Far.


Noter:

1. I Biblia Hebraica finner vi «Elohim» brukt om Israels Gud allerede i 1 Mos 1:1. Ordet som står i flertall, betyr ordrett «Guder», men der og lignende steder står det tilsvarende verbet i entall. Dette kalles majestetspluralis. (Sml. Kongens bruk av «Vi» om seg selv.) Sammen med den foranstilte bestemte artikkel, «ha», dreier ordet seg helt entydig om den ene, sanne Gud.
Uten artikkel kan «elohim» også brukes som betegnelse på andre guder (avguder). En annen bruk av ordet finner vi i 2 Mos 4:16 der Moses står i Guds sted som Elohim overfor Aron.
Det finnes også en kortform for gudsbegrepet: «El». Det er lett gjenkjennelig i flere hebraiske navn. Kortformen finner vi også i Det nye testamente der Jesu rop på korset er gjengitt på hebraisk i Matt 27:46.
2. På oppslagsordet «Kaba» i Gyldendals store konversasjonsleksikon står det bl.a.: «Ifølge muhammedansk tradisjon er Kaba bygget av Adam og gjenreist av Abraham etter syndfloden. Sikkert er det at Kaba var en arabisk helligdom lenge før Muhammeds tid; men Muhammed innlemmet i sin religion denne helligdommen og de skikker som knyttet seg til den.»
3. Se artikkel på internett av Brother Andrew: Hubal, the moon god of the Kaba.

 

Bli med på Ordet og Israels bibelferie til Israel i oktober

Turen går til Eilat og Jerusalem i tiden 1. 10. oktober 2010. Turteam blir tidligere stortingsmann og misjonsleder Kjell Furnes, sammen med sin kone Anne Berit Furne Det har blitt tradisjon at Ordet og Israel i samarbeid med Si-REISER kombinerer Bibelferie ved Rødehavet med innholdsrike dager i Jerusalem. I Eilat blir det samlinger morgen og kveld. En av dagene tilbyr vi utflukt til nabateerbyen Petra i Jordan. En fantastisk opplevelse. Hele byen er hogd inn i stein, og en smal kløft leder oss inn til området der nabateerne bodde. En annen dag legger vi opp en halvdagsutflukt til Undervanns-observatoriet like sør for Eilat sentrum. Her får vi en fargerik opplevelse på bunnen av Rødehavet.


Mange lokale grupper i Ordet og Israel

Ordet og Israel har nå 10 lokale grupper i sving rundt i landet. Shalomgruppen i Oslo, Haldengruppen, Mevasseretgruppen i Fredrikstad og 2 bibelgrupper i Vestfold har holdt på noen år. Nå kan vi glede oss over at det er startet ytterligere 5 grupper, nemlig: Hatikvagruppen på Tysse ved Bergen, Larvikgruppen, Jærengruppen, Giskegruppen ved Ålesund og Tønsberggruppen. Vi vet at to grupper i henholdsvis Sandefjord og Trondheim er under oppseiling.


Bli medlem av Ordet og Israel!



Kanskje du allerede er abonnent på vårt gratisblad Ordet og Israel? Hvorfor ikke også bli medlem av bevegelsen og på denne måten støtte vårt arbeide? Jo flere medlemmer vi blir, jo sterkere opinion kan vi være for Israel og det jødiske folks sak.