Gudsfryktens hemmelighet



Av Charles Hansen 2009.11.20

---

Gudsfryktens betydning understrekes gjentatte ganger i Skriften. Den vise Salomo sier: "Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap". Ordspr. 1:7. Han sier at "Herrens frykt forlenger livet". Ordspr. 10:27. Og han sier også: "Å frykte Herren er en livets kilde, så en slipper fra dødens snarer". Ordspr. 14:27. Gudsfrykt er rett og slett den holdning som menneskene bør ha til Gud. Salomo kan av den grunn si: "Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker". Pred. 12:13.


Jerusalem sett fra syd. Foto: Eilif Didriksen

Med syndens inntreden mistet menneskene denne holdningen overfor Gud. Syndefallets konsekvens omtales slik i Rom. 3:18: "Gudsfrykt er det ikke for deres øyne". Men Gud ville vise menneskene hva sann gudsfrykt er. Det er ikke til fulle vist i GT. Der får vi bare høre om personer som i mer eller mindre grad var preget av gudsfrykt. 1.Mos. 39:6-12. 2.Mos. 1:17. Men i NT kan apostelen Paulus slå fast: "Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet". 1.Tim. 3:16. Jesu liv på jorden er altså en avsløring for oss av hva sann gudsfrykt er. Dette er ifølge Paulus en stor hemmelighet, en betegnelse som han forøvrig ellers bare bruker om forholdet mellom Kristus og menigheten. Ef. 5:32.

Inkarnasjonens under dvs. at Gud ble menneske, gjorde det mulig for Gud å vise menneskene hva gudsfrykt er. Jesus kunne virkelig si: "Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte. Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte". Luk. 12:5. Hele Jesu jordeliv var preget av å sette Gud først i alt. I Hebr. 5:7 heter det: "Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt". Jesus ble ikke i døden og dødsriket, men ble oppreist derifra. Denne oppstandelse fra de døde kaller apostelen å bli rettferdiggjort i ånd. Da Jesus utåndet på korset, mottok Gud en særskilt ånd. Luk. 23:46. Ordspr. 16:2. Gud så da at denne Jesus hadde rett til å leve. Rom. 10:5.

Etter sin hellighets ånd ble det så bevist at Jesus er Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde. Rom. 1:4. Gud hadde endelig funnet den rettferdige i denne verden. Denne Jesus ble så ved himmelfarten opptatt i herlighet. 1.Joh. 2:1. Det er dermed blitt avdekket hvem han er som kong David profeterte om på det siste: "Det skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt". 2.Sam. 23:3. Hvor gudfryktig Jesus er, ble sett av engler ved flere anledninger. De så det ved Jesu fødsel, ved Jesu fristelse, ved Jesu kamp i Getsemane, ved Jesu oppstandelse og ved Jesu himmelfart. Luk. 2:9-14. Matt. 4:11. Luk. 22:43. 24:1-8. Apg. 1:10-11. Evangeliet om Jesus, han som ikke visste av synd, men som ble gjort til synd for oss, er blitt forkynt både blant Israels folk og hedningefolkene. Der dette budskapet er blitt trodd, har menneskene fått et nytt forhold til gudsfrykt. Apostelen Peter uttrykker det slik: "Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter". 2.Pet. 1:3-4.

Er gudsfrykten blitt lagt ned i de Kristus-troende, så er det viktig å ta denne gudsfrykten i bruk. Dette blir Timoteus tilskyndet av Paulus til: "Vis fra deg de vanhellige og kjerringaktige eventyr! Øv deg heller i gudsfrykt". 1.Tim. 4:7. Gudsfrykten fører ikke bare til hellig ærefrykt overfor Gud, men også til respekt for Guds ordninger angående hjem og menighet. 1.Tim. 5:1-22. For dette livet er altså gudsfrykten noe nyttig. 1.Tim. 4:8. Men også for det livet som kommer. Viser en godhet og gavmildhet i dette livet, så samler en seg skatter og legger en god grunnvoll for fremtiden. 1.Tim. 6:19. Trofasthet her i tiden vil gi lønn i fremtiden. Åp. 22:12. Gudsfryktens hemmelighet er m.a.o. den rake motsetning til lovløshetens hemmelighet. 2.Tess. 2:7. Gud bygger menneskene opp, mens Satan bryter dem ned. Men vi må merke oss hvordan Gud bygger oss opp: "Han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne". Hebr. 13:21. Vi skjønner av dette hvor viktig det er at den levende Guds menighet får holde fram den sannhet som hører til gudsfrykt. 1.Tim. 3:15. Tit. 1:1.